Psykisk helse er en fundamental del av rehabiliteringen i norske fengsler. En økende andel innsatte sliter med rus- og psykiske lidelser. Hvordan påvirker tilgangen til, og kvaliteten på, psykisk helsehjelp de innsattes vei tilbake til samfunnet? Denne artikkelen ser nærmere på denne problematikken, med utgangspunkt i forskning, rapporter og uttalelser fra fagfolk.
Den skjulte helsekrisen
Ny forskning fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo avdekker en alarmerende utvikling. Mellom 2010 og 2019 økte andelen nyinnsatte med aktive psykiske lidelser med hele 33 prosent. Dette viser at innsatte i dag har langt mer komplekse helseutfordringer enn tidligere. Studien, som er den første i sitt slag i Skandinavia, baserer seg på omfattende registerdata fra Norge, Sverige og Danmark, og gir verdifull innsikt i omfanget av psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser blant innsatte. Les mer om den skjulte helsekrisen hos UiO.
Utfordringen med dobbeltdiagnoser
Mange innsatte sliter med dobbeltdiagnoser, altså en kombinasjon av rusavhengighet og psykiske lidelser. Dette kompliserer planlegging og gjennomføring av effektiv behandling og soning. Det er avgjørende at innsatte får tilgang til skreddersydde helsetjenester som kan håndtere begge typer lidelser parallelt. Uten adekvat psykisk helsehjelp og behandling risikerer man å forverre den innsattes psykiske helse under soning, noe som igjen kan hindre en vellykket rehabilitering.
Manglende behandling
En fersk rapport fra SERAF i samarbeid med Wayback, Stiftelsen livet etter soning, avdekker at hele halvparten av innsatte med alvorlige psykiske lidelser ikke får nødvendig behandling under soning. Dette funnet bekreftes av psykolog Linn Godø Johannessen ved Åna fengsel, som forteller at mange innsatte sliter med angst, depresjon og tilpasning til fengselshverdagen. Johan Lothe i Wayback påpeker at tilbudene i fengslene ikke er gode nok på grunn av mangel på kvalifisert personell, spesielt i distriktsfengsler. Du kan lese hele rapporten hos NRK.
Årsaker til manglende hjelp
Helsedirektoratet bekrefter alvoret. Avdelingsdirektør Jakob Linhave peker på flere årsaker: mangel på kvalifisert personell, underbemanning, korte fengselsopphold og mangel på rusmestringstilbud. Han understreker at det er bekymringsfullt at så mange innsatte med psykiske helseplager ikke mottar behandling.
Økonomiske innstramminger og konsekvenser
Budsjettkutt i kriminalomsorgen har ført til betydelige bemanningsreduksjoner, noe som har direkte innvirkning på psykisk helsehjelp og rehabilitering. Med færre ansatte blir det vanskeligere å ivareta de innsattes individuelle behov. Dette kan føre til at psykisk syke innsatte isoleres, noe som forverrer tilstanden istedenfor å bidra til rehabilitering. Les mer om budsjettkuttenes påvirkning hos Rett24.
Nedprioritering av programvirksomhet
Budsjettkuttene har også ført til en nedprioritering av programvirksomhet, spesielt for innsatte med rusproblemer. Dette er en alvorlig hindring for rehabilitering, siden rusmisbruk er en sentral årsak til tilbakefall til kriminalitet.
Selvmordsrisiko og isolasjonsproblematikk
De siste fire årene har 25 mennesker tatt sitt eget liv i norske fengsler, og det er registrert over ti ganger så mange selvmordsforsøk. En undersøkelse fra 2014 viste at hele 92% av de innsatte hadde tegn på en psykisk lidelse. Dette understreker et presserende behov for forbedret psykisk helsehjelp. Les mer om selvmord i fengsel hos Rådet for psykisk helse.
Manglende tiltaksplaner
Sivilombudets funn avdekket at tiltaksplaner for å forebygge selvmord manglet for 15 av 20 innsatte som begikk selvmord, selv om flere var identifisert med forhøyet selvmordsrisiko. Dette indikerer systemsvikt.
Isolasjonens negative effekt
Isolasjon, som i noen tilfeller brukes som et tiltak, kan ha motsatt effekt og forverre psykiske problemer. Fysisk og sosial isolasjon er skadelig og kan føre til økt risiko for selvskading og selvmord, i direkte motstrid med målet om rehabilitering. En rapport fra Advokatbladet viser at Norge har fire ganger så høy selvmordsrate i fengslene sammenlignet med resten av Europa.
Kommunenes ansvar og tjenestetilbud
Kommunene har ansvaret for å tilby helsetjenester til innsatte. Dette betyr at innsatte har rett til de samme helse- og omsorgstjenestene som alle andre, inkludert psykisk helsehjelp. Helsedirektoratet understreker viktigheten av tilgjengelige helsetjenester i fengslene.
Eksempel fra Tønsberg kommune
Fengselshelsetjenesten i Tønsberg kommune er et eksempel på et kommunalt tilbud som sikrer helsehjelp til innsatte. Tjenesten er bemannet med et tverrfaglig team, inkludert sykepleiere med kompetanse innen rus og psykiatri. Denne kompetansen er essensiell for å identifisere og behandle psykiske lidelser og rusavhengighet. Les mer om tilbudet hos Tønsberg kommune.
Politiske uenigheter og forslag til forbedringer
Det er politisk uenighet om hvorvidt fengslene er riktig sted for alvorlig psykisk syke personer. Mange innsatte får ikke den hjelpen de har behov for og krav på. Les mer om debatten hos Fontene.no.
Stortingets forslag
Dokument 8:226 S (2022-2023) fra Stortinget, et representantforslag om å styrke psykisk helsetilbud i fengsel, belyser alvorlige mangler og foreslår konkrete tiltak. Blant annet foreslås det lovfesting av obligatorisk helseundersøkelse umiddelbart etter innsettelse, styrking av spesialisthelsetjenestene, økt kompetanse hos ansatte og økte bevilgninger. Videre foreslås individuelt tilpassede tiltaksplaner for psykisk helse og bedre tilgang til hjelpetelefoner. Du kan lese hele forslaget på Stortinget.
Kvinner i fengsel en særlig utsatt gruppe
Kvinner i fengsel er en spesielt sårbar gruppe når det gjelder psykisk helse. Rapporten ”Levekår, rus og psykisk helse…” viser at kvinner scorer høyere enn menn på nesten alle målinger knyttet til rus, psykisk helse og levekår. Dette kan du lese mer om hos Rusfeltet.
Høy forekomst av psykiske lidelser
En studie fra SERAF viser at hele 75 prosent av kvinnelige innsatte hadde en psykisk lidelse, sammenlignet med 59 prosent av mennene. Siden 2014 har halvparten av alle kvinner som kommer i fengsel hatt en psykisk lidelse ved ankomst. Dette understreker behovet for kjønnsspesifikke tiltak og en styrket innsats for å ivareta kvinners psykiske helse i fengsel. Les mer om dette hos Psykologisk.no.
Forebygging og oppfølging etter soning
For å forhindre at psykiske problemer oppstår eller forverres, er det avgjørende med forebyggende tiltak i fengslene. Dette kan for eksempel være økt aktivitetstilbud, mulighet for sosial kontakt og redusert bruk av isolasjon. ROP understreker at normale soningsforhold med menneskelig kontakt, aktivitet og sosialt fellesskap er en forutsetning for god psykisk helse i fengsel.
Viktigheten av ettervern
Ettervern, altså oppfølging etter løslatelse, er også helt sentralt. For å hindre tilbakefall til kriminalitet, er det viktig at løslatte har tilgang til psykisk helsehjelp, bolig, arbeid og et støttende sosialt nettverk. En studie publisert ved UiB understreker viktigheten av et juridisk fundament som sikrer innsattes rett til psykisk helsehjelp.
Veien videre: Konkrete tiltak for bedre psykisk helse
For å sikre en reell rehabilitering av innsatte, må psykisk helsehjelp prioriteres. En kronikk i Dagens Næringsliv viste tegn til bedre mental helse hos innsatte og deres partnere etter løslatelse, noe som kan indikere at psykologisk støtte, selv med forbedringspotensial, kan ha en positiv effekt. Flere konkrete tiltak er nødvendige:
Økte ressurser og kompetanse
Det er behov for økte ressurser til fengselshelsetjenesten, både i form av flere ansatte og økt kompetanse innen psykisk helsevern. Dette vil bidra til at flere innsatte får den hjelpen de trenger.
Tidlig innsats og individuell tilpasning
Tidlig intervensjon er avgjørende. Obligatorisk helseundersøkelse ved innsettelse kan bidra til å avdekke psykiske helseproblemer på et tidlig stadium. Det er også viktig med individuell tilpasning, der det utarbeides tiltaksplaner som tar hensyn til den enkeltes psykiske helse og behov.
Styrket samarbeid og redusert isolasjon
Tverrfaglig samarbeid mellom kriminalomsorgen og helsetjenesten må styrkes. Bruken av isolasjon må reduseres, og erstattes med mer humane og rehabiliterende tilnærminger.
Fokus på overgangen til samfunnet
Overgangen fra fengsel til samfunnet er en kritisk fase. Godt ettervern med tilgang til bolig, arbeid, sosialt nettverk og psykisk helsehjelp er essensielt for å hindre tilbakefall til kriminalitet.