Husker du filmen «Kongen av Bastøy» fra 2010? Filmen er basert på en sann historie fra det som før het «Bastøy skolehjem», som var verneskole og skolehjem for unge gutter med atferdsproblemer. Bastøy var kjent blant det norske folk som et sted uskikkelige gutter ble sendt til i tiden mellom ca. 1900 og 1970. I filmen, hvor handlingen utspiller seg i 1915, kommer den tidvis brutale behandlingen bestyrerne og husfedrene utsatte ungguttene for fram.
Etter at en stakkars gutt tar livet av seg etter å ha blitt grovt trakassert av institusjonens husfar, gjør de andre bastøyguttene opprør mot ledelsen, stormer kjøkkenet for å stjele mat ledelsen har nektet dem, før flere av dem forsøker å flykte fra øya ved hjelp av isen – som på vinterstid er tykk nok til å kunne løpes over.
Bastøy i dag
En film basert på virkelige hendelser ville i dag sett ganske annerledes ut, da Bastøy i dag er et lavsikkerhetsfengsel kjent for sine liberale holdninger. I dag har Bastøy verdier som dreier seg rundt økologi, ansvarsutvikling og humanisme, og er på mange måte et av disse typiske norske fengslene som fascinerer utenlandske dokumentarfilmskapere. I dag har selv drapsdømte innsatte på øya flere muligheter enn det tradisjonelt sett har vært vanlig å ha i fengsler, i Norge inkludert.
De har tilgang tilgang til mye, de får jobbe og ellers ta del i fritidssysler. Teknologien tilgjengelig er den samme i det frie samfunnet, og det er slett ikke forbudt med airpods eller andre duppedingser som er populære om dagen. Det spiller ingen rolle hva du er dømt for, på Bastøy skal du behandles som et menneske. Innsatte kan ikke forlate øya, og er isolert fra venner og bekjente mesteparten av tiden.
Før vs. nå
Dette er i følge ledelsen og ansatte på øya straff nok i seg selv, og øvrig fokus i fengselet er på rehabilitering. Mye vann har rent i havet rundt Bastøy fengsel siden det var et beryktet internat for vanskelige unggutter tidlig på 1900-tallet, og øyas rykte har snudd totalt. De lærde strides om hvorvidt det er til alles beste at norske fengsler er såpass «snille» og liberale, men når vi ser på Bastøy i dag vs. for 100 år siden, kan vi i det minste konkludere med at det går rette veien.
Enkelte vil hevde at vi syr puter under armene på mennesker som burde straffes hardt for deres kriminelle atferd, men ingen kan klage på at fengselsvaktene i dag ikke bedriver maktmisbruk på det viset som har vært vanlig før, og som kanskje fremdeles forekommer i de røffeste fengslene i verden. Selv om fengselet befinner seg på en øya, kan Bastøy på ingen måte sammenlignes med f.eks. Alcatraz utenfor kysten av San Francisco. Dette er verdt å ha i bakhodet når vi kontemplerer våre norske fengsler.