Det er ikke noe nytt å si at trening er bra for den psykiske helse, så vel som den fysiske. Det kan hjelpe på balansen i hjernen, og hos mange kan det til og med være avgjørende i kampen mot depresjon. Fengselsinnsatte lever under helt andre forhold enn folk flest, og bevegelsrommet er mye mindre. Det at et mye høyere antall av de som soner dommer har ADHD enn befolkningen ellers, gjør at vi kan se for oss rastløsheten mange kjenner på. Mangelen på fengselsbetjenter som Norge har sett i økende grad de siste årene, fører til at de innsatte sitter flere timer i døgnet alene på cellen. Effekten av å sitte stille opptil 20 timer om dagen, i tillegg til den sosiale isolasjonen, fører til sinne, depresjon og en generelt dårligere allmenntilstand. Immunforsvaret blir sakte svekket, og den innsatte kan dermed oftere bli smittet av influensa og omgangssyke. Det er derfor flere gode grunner til at det bør legges til rette for at innsatte kan utfolde seg.
Kondisjonstrening spesielt har beviselig en god effekt på psykisk helse. Ved å for eksempel springe, sykle eller svømme, øker dopaminnivå i hjernen og dette demper negative tanker. Dette demper destruktive tanker og handlinger, fordi konsentrasjonen blir bedre, humøret går opp, og det blir lettere å fokusere på én ting av gangen. Lungekapasiteten øker, og en trening av hjertemuskelen har en langvarig god effekt på forebyggingen av hjerte- og karsykdommer.
Et annet viktig aspekt ved trening er det sosiale. Langt i fra alle, men allikevel et betydelig antall innsatte har sosial angst, og føler seg utrygge i fellesarealene. Å gjøre noe sammen kan skape et positivt sosialt miljø. Ved å spille lagsporter kan man gi en annen form for kontakt mellom mennesker, da man er sammen om et felles mål.
På individuelt nivå gir det positive effekter å ha en timelang fysisk tung aktivitet. Siden flere innsatte går på medisiner etter år i rus og mental sykdom, er det mye snakk om sykdomsbilder og medisinering. Kontinuerlig trening gir makt over egen helsetilstand, og det gir en mestringsfølelse som kan overføres til livet etter soningen. Det er svært nyttig at man skaper en anledning til å føle at man har makt over egen kropp når friheten er så begrenset som den er innenfor institusjonen.
Ved at rastløsheten og spenningen blir mindre, blir også forholdet til fengselsbetjent bedre. Dette vil forhåpentligvis føre til mer tillit, og dermed en bedre opplevelse av soningen, og et bedre miljø på jobb for de som jobber i fengselsvesenet. Det er rett og slett en myte av de fleste domfelte er mest opptatt av kroppsbygging og muskulatur, da mange responderer svært positivt til lagsport og kondisjonstrening.